Artikler og anmeldelser
Her er et utvalg av artikler og anmeldelser av Skyggebror.
Stavanger Aftenblad 24. november 2023
«Bensinstasjonsroser» er en strålende sang, og det er ikke rart at Skyggebror lar den åpne debutalbumet og gi navn til det. Låten hadde vært Frode Rønli verdig, og vokalist Østen Vige Bergøy sparer seg ikke når gassen tråkkes inn etter et par minutter.
Det er han som tar seg av tekstene, mens Jon Eirik Lunde Steinstø skriver melodiene og behandler tangentene. De spilte sammen i Strand-bandet Morendoes på 90-tallet, og Bergøy er i dag vokalist i Long Night. De har også fartstid fra andre band.
Rytmeduoen på bass og trommer er den samme som i Helldorado; Hans Wassvik og Morten Jackman, som begge har en lang cv å vise til. Bjørn Erik Sørensen er gitarist, heller ikke han noen nykommer. Vein er blant gruppene han har vært innom. Jørgen Aasland fra blant annet Aaslandsbros spiller saksofon.
Gjengen oppgir navn som Nick Cave, Svein Tang Wa og War on Drugs som inspirasjonskilder. Ikke noe dårlig valg, og de gjør ikke skam på forbildene.
Skyggebror debuterte for to år siden med sommerlåten «Garsund». «Fri» er lagt til samme årstid, uten at det ellers ikke er så mange likhetstrekk annet at det er fint at begge er med her. «Garsund» er det sørgmodige savnet etter lykken som forsvant, mens «Fri» handler om å gripe dagen. Den er langt lysere, men med et visst forbehold: lat som om du er fri. Det er omtrent så langt som Skyggebror tillater å glede seg over ting.
«Paradis» er derfor ikke et himmelsk paradis, men et område i Hillevåg der du finner glasskår og drømmar i grus.
Pluss Statens Hus og brennevinsrus. Bergøy er glad i rim, men han vet når det holder. Dermed føles det ikke påtvunget, og det er en styrke i seg selv.
Bandet har sans for lange sanger. Det er flott hvis du liker en låt og mindre fint hvis du ikke er fullt så begeistret. Selv trenger jeg ikke over sju minutter med seigtflytende «Elva», men setter pris at «Om berre» nesten får nesten åtte til å vokse fra det stillferdig vakre til det store og sterke.
Like lange «Skyggebror» er midt på treet. Det er en mørk sang med Pete Johansen som felespillende gjest. Han kom selv med en plate kalt «Her e me» på sensommeren, mer nedstrippet enn vi har vært vant til. Det kler ham.
Skyggebror har gjemt noe av det beste til slutt. På «Ta meg i handa baby» har Bergøy med seg kona Silje Vige. Husker du navnet? Hun vant norsk Melodi Grand Prix i 1993 med «Alle mine tankar» og havnet på femteplass internasjonalt.
«Ta meg i handa baby» overgår «Fri» i å slippe inn lykken, selv om Bergøy trør på en tistel og banne og någen har pissa i bedet. Litt skygge er det nødt til å være, i det som ellers er en skikkelig nydelig sommervise.
Det er opptil flere kutt jeg elsker her og andre som ikke er langt unna. Dette er en usedvanlig sterk debut, men så har da også bandmedlemmene spilt i årevis på ulikt hold før de gikk sammen i Skyggebror.
Lørdag 2. desember kan du høre dem på Ogna Scene.
Beste spor: «Bensinstasjonsroser», «Paradis», «Om berre», «Ta meg i handa baby».
Stavanger Aftenblad 17. november 2023
Strandbuen 21. juni 2021
Strandbuen 15. mai 2021
Kommentarer
Legg inn en kommentar