Bensinstasjonsroser, historiene bak tekstene og alskens snadder

Hei, 

du som har kjøpt vinylen til Skyggebror, og til deg som har snublet over denne bloggen mer eller mindre tilfeldig. Dette er som lovet i album-coveret til "Bensinstasjonsroser" historiene bak tekstene og alskens sladder. Skyggebror elsker kommentarer. Legg gjerne igjen en hilsen.  

De av dere som ikke har platespiller kan oppsøke "Bensinstasjonsroser" via streaming alternativer som iTunes eller Spotify. 

BENSINSTASJONSROSER

Eg styrer mot Pillevåg. Til fots. I min sjølvlysande jakke.

Ho er halv sju under gatelyktene. Trafikken er i ferd med å ta seg opp.

Der kjem han store med trillekofferten. Eg nikkar. Han går vidare utan å ensa meg. Lagar tydelige elglydar. Øøørf!

Eg går vidare. Kryssar framfor Shellen, og då ser eg han. Ein mann i tjueåra i tynn jakke.

Han stoppar opp, lener seg bak på hælane og tenner ein røyk med overtydelege bevegelsar. Mysar over gloa.  Han er dritings.

Kan hende han berre skulle ta ei øl med kameratar etter jobb, men så var det så kjekt og så vart det så seint.

Kan hende han tilogmed vart med på nachspiel ute på Kristianlyst eller noko. To mann og ein sixpack. Rusa røyster over stereoen. Og så sovna dei til slutt. Over kvar sin halvtomme ølboks. Medan spotify spela Miley Cyrus The fox på repeat. Men så vakna han, frysen og fæl. Sjekka klokka på mobilen og faenihelvete. Stavra seg ut i entréen, fann skoa og jakken og styrte seg ned mot Shellen for å kjøpa røyk først.

Dersom du har nokon som ventar heime, tenkte eg, så bør du kanhende kjøpa med deg nokre bensinstasjonsroser.

Bensinstasjonsroser - det kunne vera ein god tittel på ein song. Eg var glad eg skulle på jobb, og ikkje til tørk. 

GARDSUND

Garçon!

Sangen Gardsund (Garçon på fransk) er den første Skyggebror- sangen som blei komponert, den er en musikalsk slektning av The Brigade- låten For someone you love.

Det er forstyrrende, uovervinnelig, ung forelskelse. 

Det er Louise igjen, som har drevet som en ånd igjennom korridorene siden The Morendoes- utgivelsen There is no Salvation fra 1993.

Første gang framført på Hjelmeland Samfunnshus i 2008.

Mørke ringar i ein fjord, usynlige fra land

Ingen vett kor du blei av, bare at du for..

Ka, har an drept ho? (Hans da vi spilte låta inn i studio.) Ja, har han drept henne?

Derom strides de lærde. Men de ulærde tenker sitt. For å si det sånn.

ELVA

Sangen som bærer tittelen Elva handler om døden.

Tankene bak denne teksten kom etter at farmor døde. Selve teksten sendte jeg til en nær venn da han mistet faren sin.

Det med at man krysser ei elv på veien til dødsriket er neppe en spesielt original tanke, blant annet er elva Styx sentral i gresk mytologi, og flere av mine favorittartister bruker noen av de samme bildene. Riktignok på engelsk.

The River man av Nick Drake, albumet The Boatman's call av Nick Cave and The Bad Seeds.

Elva er tenkt som en trøstesang for ateister.

Bloggposten er fra 2013.

---

Det er ikke så lenge siden jeg skreiv om Farmor.

I forgårs døde hun. Mor sa at hjertet hennes var utslitt og at Tante var med henne.

Hver gang noen dør så ser virkeligheten litt annerledes ut. Der det før var ansikter kommer skygger. Noe i den retning. Eller: Hvis man ser for seg at man synger i et digert svært kor- at alle man kjenner, og alle dem man ikke kjenner er med der, og at familie og venner står nærmest, så sto hun godt innenfor hørevidde, men litt bak, sammen med de andre gamle, og jeg hører stemmen hennes klart ennå, men egentlig er den forstumma, bare at det ikke har helt gått opp for meg ennå. Det pleier å komme når jeg ser kista. Eller ser sorgen i ansiktene til andre. Når det jævla orgelet begynner å spille så griner jeg på instinkt eller gammel vane.

Farmor ble over 90 år. Hun ble alene i 1979, og det er slik jeg husker henne. Alene i huset sitt på Kåda. Før det hadde hun vært gardakåna for Farfar. Slitt seg halvt ihjel både i huset - med 3 unger - i fjøset - med 15 kyr pluss kalver og griser og alskens annet. Og ute på enga med skaut på hodet og rive med oransje tinder mellom hendene. Det var viktig for Farmor å vise at hun fikset ting.

Hun var et råskinn til å jobbe, sies det.

Men den vårdagen i April på slutten av 70-tallet la hun opp. Far fikk gården rett i fanget, selv om en diskusjon om overtakelse tidligere samme år hadde endt med garantier fra Farfar's munn: Du kan bare GLØYMA å øveta på MONGE år ennå.

Så gikk det noen uker, og så døde han av hjerteinfarkt. Og da tok Far tøylene og ordna alt, og dem holdt han fast i som om det var den største selvfølge. Helt til hans hjerte stoppa.

Nå ble det mye død her.

Farmor, du fortjener å hvile, og nå har kanskje elvemannen rodd deg over elva. Jeg ser det for meg at du ligger på aktertofta i båten, og du er lett som ei fjør, og du har helt nye krøller som rister lett når han ror, og når dere kommer over så åpner du øynene og smiler. Du reiser deg, og der står folka våre. De har venta på deg, de har hørt at du skal komme, og vi andre, vi får bare fortsette uten deg. Så godt vi kan.

Men jeg kommer til å savne deg i koret.

Fine Farmor.

FRI

Det er mange som har sagt kloke (og mindre kloke) ting om inspirasjon og kreative prosessar.

Teksten til den songen som vart heitande Fri kom rekande på ei fjøl.

Året har 52 veker. I dei aller fleste av dei spring vi i hamsterhjulet, for å få lys i den lyspæra, slik at banken skal få pengane sine, og at vi skal ha råd til å leva, ta vare på ungane våre og dei andre vi bryr oss om.

Kjøpa oss alskens drit til ein dritbilleg penge.

Illusjonen om fridom er kanskje sterkast om sommaren, den ubegripeleg vakre, korte, lyse skandinaviske sommaren.

Teksten oppfordrar til å hive av seg kleda og frigjera seg frå skam og ula mot månen, uten å bry seg om kva andre måtte meina.

Stripping og brennevin kan vera heilt innafor.

Songen er den desidert kortaste på plata.

Berre 3-4 minutt. 

Men fin vart han!

PARADIS

Paradis er en sang om det nye som møter det gamle, om en by i konstant endring, og om forelskelse, snuten og futen. Og bittelitt om fogden. Utspringer fra en bloggpost fra 2015. PS: Skatt Vest har blitt til Skatteetaten Stavanger etter at teksten ble skrevet.

Og sedler og kronestykker har ikke tekstforfatteren sett siden 2019. Utenom på bilder.

Jeg skimter 4-bussen, og den starter, det ser jeg på baklysene, så jeg begynner å småspringe mot den. Jeg når den såvidt. Hopper inn døra på midten - går fram til sjåføren med 200-lappen min, får billett, en hundrelapp, og en stabel av mynter plassert i hånda, takker og setter meg ved vinduet nest fremst - hvor det er fire tomme setter vendt mot hverandre.

Vi humper og skurer og dirrer og rister over brosteinene mot buss-stasjonen. Bussen holder grei fart, forbi Politistasjonen, Brannstasjonen, og Statens Hus, som ligger vegg i vegg med Skatt Vest, og begge er relativt nye, kontorbygg i glass og betong, og en gang jeg sto på plassen midt imellom der, sang jeg noen linjer inn på diktafonen på Nokiaen min, en liten snutt som skulle begynne med Midt mellom Skatt Vest og Statens Hus - og så skulle noe noe skje der da - omtrent som når Thåstrøm synger om Axel Lundqvist Plass, eller Lillebjørn Nilsen synger om Alexander Kiellands plass.

Men min låt er bare ikke så kjent ennå.

Min låt er er ikke en låt heller ennå.

Men mellom disse nybyggene kan en skimte Hillevågsvannet og Paradis. Paradis er strengt tatt bare den mer snobbete delen av Storhaug. Men rett på nedsida - på Lagårds-sida av jernbanesporet - ligger visst noe som kalles 'Rusbrakkene', hvor noen av byens slitneste har tilhold. Visstnok under kummerlige forhold. Jeg har aldri vært der. Bare sett bilder i Rogalands Avis.

Men i denne låten - som ikke er en låt ennå - så kunne det være noen av fluktfuglene da - fra brakkene på Lagårdsveien, som sto på plassen mellom Skatt Vest og Statens Hus og kjente seg fremmedgjort. Eller kanskje de bare hadde lyst på en Pokal eller ti i sola - røyke rullings og få kroppen til å slutte å skjelve så fælt.

Men nok om låta - som strengt tatt ikke er noe annet enn en idè.

https://paaskeharen.blogspot.com/2015/04/sykehuset-ved-tunnellen.html

OM BERRE (KÅNEHÅRET)

Jon Eirik: Du, det e ein sang me ikkje har skreve om

Østen: Hæ? Kaffor ein då?

Jon Eirik: Om berre.

Østen: Natas, ja vel

Da jeg skreiv teksten til Om berre (som går under tilnavnet 'kånehåret'). 

Så var det ubehagelig. For stemmen i denne sangen speiler alt det som er mest ynkelig i meg selv.

'Alt det som irriterer meg mest med han', som ein av mine nærmeste sa en gang.

'Eg syns du skal laga ein song som hette - Eg fikse det, kan du ikkje  gjer det?'

Jo, sier jeg - klart jeg kan. Eg fikse det.

Det blir snakket mye om ensomhet, det er mange som er ensomme, og jeg vet ikke om dere husker bokprosjektet til Kristopher Schau på vegne av venner?

Det gikk ut på at han gikk i begravelser til mennesker som ikke hadde familie, som dermed blei gravlagt tatt på det offentliges regning.

I mange tilfeller var det bare han og presten. Og restene av dette mennesket som ikke hadde hatt noen.

Det er veldig allmenngyldig tror jeg, ønsket om ha noen som ser oss, som vi kan komme til, og som kan komme til oss. Vår eksistens gir mer mening om man betyr noe for andre, og så er vi  jo ikke perfekte, men vi styrer jo på, og på hver våre vis forsøker vi å ihvertfall ikke være andre til last.

Og når vi skal oppi den kista, da - så betyr det jo ingenting for den som ligger der om det er noen som sørger eller ikke, men hvis det ikke kommer noen, så er det jo en slags bekreftelse på at man ikke har vært viktig for noen.

Han kom, ble svett, og dett var dett, som Fleksnes sier.

Jeg- personen i Om Berre har kanskje ikke noen som er nær, hen har vært for passiv eller ikke våget, eller ikke forstått at hen har hatt en sjans, og denne passiviteten og dette tankespillet ligger helt i grenselandet til en depresjon, tilfeldigheter eller manglende mot til å gå ut der og ta plassen sin i et fellesskap.

Teksten er ubehagelig å synge, men sangen blei fin, det er et løft mot slutten der, som er veldig inderlig. Og selv om noe er ubehagelig, så betyr det ikke at det ikke er en sannhet der.

Det vart til at eg dreiv ikring og let ting skje/ og det å berre driva, det er et val det med

Songane har vorte til over lang tid, og monge av tekstane og titlane har vore flikka på og endra på, og til og med sjølve platetittelen var ein gong Eg sidde å drikke med Sindre.

Sånn som Erna Solberg må ha gjort medan dei to diskuterte noko som ikkje var aksjehandling.

Dyr rødvin, eller bobler.

- Den der Der kom sommern, e det den samme som - hadde me ikkje ein te som het nåkka med sommern? E me blitt et sånn sommerband?

- Høhø - Den som hette Der kom sommaren hette Fri nå. Og den som hette Høgsommarsong hette nå Ta meg i handa, baby.

Me har tvila oss fram til dei beste løysingane, for å sei det på den måten.

Om Berre har hatt same tittel heile veien. Han har rett nok hatt kallenamnet Kånehåret, etter Morten Berre, som ein gong spelte på Viking.

Teksten:

Om berre

Om eg berre hadde visst at det var slik det skulle gå

Eg ville freista hardare, eg skulle prøvd litt meir

Ja, eg veit at det kan virka som ein bitter ting å sei

At eigentleg så ville eg, men vart heilt stiv av skrekk, det e min feil

Det vart til at eg dreiv ikring og berre let ting skje

Og det å berre driva, det er eit val det med

Om eg berre hadde visst du ville ha meg som eg var

Og ikkje han eg prøvde på å ver

Sku eg jammen kje brukt tid på det og lata som eg var

Kul og tøff og raff og barsk og alt det der

Det vart til at eg dreiv ikring og berre let ting skje

Og det å berre driva, det er eit val det med

Det er nok skrive tusen sangar om å ikkje få det te

Og kan henda vil det ennå finnas tid

te å lø opp ein fasade uten sprekker eller feil

Kanskje kan eg søka amnesti

Det vart til at eg dreiv ikring og berre let ting skje

Og det å berre driva, det er eit val det med

Og me som skrive sånne ting

me som synge sånne ting

me som tenke sånne ting

skrible same ordå ned, leite itte tonane

Me gjer oss kje med det 

For me bere på ein tanke om ein dag å strekka te

Omtrent som Morten Berre i Viking, der.

Men han vart jo ein legende i Vålerenga.

SKYGGEBROR

Bandnavnet til Skyggebror er bygd rundt en sang og tekst med samme navn:

Når regntung sky krybe innøve meg

Då lytte eg i nåttå itte dine steg

Så skrige eg navnet ditt ner i pudå

Otten e der 

Skyggebror min har bredd teppe sitt øve meg

Novembernakne greiner slår mod glaset

som daude hender, og det e natt,

men uden fred

Røystå hans kalde i øyra mitt

Klør mod strupen 

Skyggebror min har bredd teppet sitt øve meg

Råtten pust mot kinnet

Pulversvett og tenner mot tenner

Spent i boge, reven sund av han

Om du berre var her.. 

Skyggebror min har bredd teppet sitt øve meg

Ein kan nok trygt seia at denne sangen er på den mørkare sida av repertoaret vårt. Her bidrar sjølvaste Pete Johansen på fiolin. 

TA MEG I HANDA, BABY

Østen:

Dette er kjærleikssongen på plata. Med kjærasten på gjestevokal.

Alt er litt skakt og og røft i kantane, og det er dagen derpå, ute i sommarmorgonen.

Og Baby er ikkje eit ord eg brukar i dagligtalen. Det kan væra eit nikk til De Lillos sin 'Min beibi dro avsted'.

Ikkje skjønar eg kor det ellers skulle koma frå.

MIN beibi er ein av fleire gjester som vil kasta lys og kjærleik over releasekonserten vår 16. November. (Viss ho ikkje har dratt avsted).

Teksten:

Me vaknar i grønaste skogen

der dågga har sett seg i lyngen

Og håret ditt skin i lyset

Og eg har mysta skoen

Begge har grønska på klenå

Eg går på bare føter

trør på ein tistel og banne

Du lukte skog og e fin

Eg treng ikkje venta på låtten

Som kjem frå djupet av magen

Eg kan kje holda igjen

Snart strømme han fritt

..frå oss begge

Eg har aldri vore så nære

Eg har aldri kjent meg så fri

Som nå når me går her i samen

Og du har tatt håndå mi

Ei verandadør står på gløtt mot vest

Brisen løfte  gardiner.

på ein eim av vin, bobla låtten din, 

ta meg i handa, baby

Så kjem me fram til hagen

der blømande hekkar angar

I sol som har vakna i aust

Det e som å ver fødd på ny

Huset har utsikt til stranda

Og du har ei nyve i panna

Kolsvarte pølser på grillen

Det som var festen har stilna

Tomgods e strødd på graset

sneipar i halvfulle glas

Å somme har pissa i bedet

og andre har klint og vast

Festen er over, baby

Alle har gått til ro

Armen rundt livet ditt, baby

No må me visst gå, me to